torsdag 14. januar 2010

Raketten

Vi har vært mye inne i dag og der er det jaggu mye å finne på. Jeg er en rakett på ålinga, Så nå kommer navnet fra fødselen til sin rett. De kalte meg raketten da også siden jeg hadde så hastverk med å komme meg ut når alt vannet forsvant. Mamma trommet med hendene på gulvet og når jeg hørte og oppdaget det så ålte jeg meg så fort som bare det fra andre siden av stua og til henne. Med et stort glis selvfølgelig.

Mamma ble temmelig overraska over hvor fort jeg bevegde meg. Jeg har vært over alt i dag. hjulpet mamma med å henge opp klær- sjekket om de var tørre etterpå, satt på playstation til mamma, skrudd på dvd spilleren, sett tv, rydda i bøkene, dvdene, vaska store deler av stuegulvet med sikkel og gulp, hjulpet mamma å hekle, hjulpet mamma å løse kryssord, hjulpet mamma på dataen, dusja sammen med mamma, kosa med pappa, herja med begge to, vært en liten tur på senteret slik at pappa fikk seg en uforstyrra dupp, sovet litt, lekt litt, heist meg opp etter gåvogna mi og kjørt Ole Brum fly.  Har vi glemt noe da? Jo, har selvfølgelig spist brød og og brukt hele kjøkkengulvet som asjett. 

Dagen i bilder;
rydde litt?

Skal vi se en film?

Selv raketter trenger mat

Gjør litt husarbeid

Skal jeg hjelpe deg å hekle mamma?

Bare henger her litt og trener arma jeg:)

In the shower;

Vann er morro og nå kan jeg sitte alene i dusjen. så få rmamma vaska håret og sånn. Går helt greit det. 

En aktiv dag i Lyngstad/Holden heimen med andre ord. Pappa har vært på jobb på dagen, men vi fikk da litt kvalitetstid sammen på ettermiddagen. 
I morra  blir det mer aktivitet og ett fullt program venter på oss



2 kommentarer:

  1. Så stor gutt du har blitt Aron! Og så flink til å åle og bevege deg rundt! Tenker Tuva blir overraska over tempoet ditt når dere treffes igjen jeg! Flink til å hjelpe til i heimen du også ser jeg - sånn skal det være!

    Klem fra Tuvamormor

    SvarSlett
  2. ja man må jo hjelpe mamma med husarbeidet. Det er jo bare på sin plass. Skal ikke stå på innsatsen i allefall.
    Ja det går virkelig unna her nå. Jeg er jo så stolt over at jeg klarer å bevege med så fort nå også. Verden blir plutselig litt annerledes når jeg rekker til over alt og armene blir bare lengere og lengere og jeg finner ting mamma og pappa ikke visste var i heimen en gang. he he
    gleder oss til å treffe Tuva min neste uke:)

    klem Aron

    SvarSlett