blåmerkene blomstrer på tveita

Synd de blomstrer i panna mi. Og ellers hvor det måtte være plass til et blåmerke. Det går med andre ord hardt for seg. Jeg har begynt å bevege med samtidig som jeg står oppreist. Og noen ganger henger ikke beina helt med. Treffer litt gulv, litt bordkant og tv benk. I tillegg krabber jeg så fort etter pappa at han ikke får med seg at jeg er der og dytter døra borti meg. Hvor er de øynene i nakken når man trenger de sier jeg bare. Men det går forsåvidt greit da, det blir litt tårer, masse trøst også kommer det ett smil og vi glemmer at det var litt vondt. Og vi glemmer også hvordan jeg fikk det blåmerke helt til jeg gjør det igjen. 

Mamma gadd ikke mose bananen til meg i dag så hun bare ga meg en halv banan i hånda og sa værsågod. Ikke meg i mot. Er flink til å spise sjøl jeg da:)

joda, å spise banan selv går helt fint

er dette lov da?

er dette helt trygt da?

I dag kjørte jeg haka nedi tv benken i ett forsøk på å bevege meg bort til siden av tv for å vri på den. Resultatet ble at jeg beit meg i tunga med de to små skarpe tennene jeg har. Men jeg var like herlig opp ved tv benken og vridde på tv like etterpå. Hvorfor skal man gidde å dvele med fortiden sier jeg bare. 

og på en to tre så skjer det;

1

2

tatttadidaaaa.

Etter en litt søvnløs natt har vi tatt det litt rolig i natt og jeg har sovet to lange dupper for å veie opp. Forhåpentligvis gjør det kanskje at jeg får sove litt bedre til natta også. 

time will show.