virker som vi har ett aldri så lite tilbakefall som da i grunn har vart i 16 mnd. Noen netter kan jeg sove greit til kl 5, men mamma påstår at selv det er for tidlig å stå opp. Men det har vel knapt nok blitt sovet hele netter igjennom som er nevneverdige.
Altså det går i lite søvn på mamma og pappa og jeg merker vel selv at jeg sover litt dårlig. Hva som plager meg aner vi ikke men mamma vurderer vel en tur til legen igjen, sjekke ørene og høre hva man skal gjøre. Det har blitt prøvd det meste men det er lite som fungerer. Jeg våker og gråter av en eller annen grunn. kan ikke forklare det eller gjøre noe med det.
Vi merker søvnunderskuddet alle mann. irritasjon, slitene foreldre, oppgitthet, giddalaushet, litt sutring, og lite overskudd til å herje, leke eller finne på noe. Vi er vel i grunn lei dette søvnproblemet. snart halvannet år er mer enn nok å ikke sove sammenhengende i grunn.
så bloggen lider den også. Det er bare sånn det er
men på dagen er jeg blid som ei sol og bare god og snill. Vel kan være ganske rampete også men det er vel alle. Jeg går og går og løper litt avgårde når jeg får slippe ut og storkoser meg med mine nye mestringer. Jeg skjønner mye mer av det mamma og pappa sier og jeg gjør faktisk som de sier, men bare noen ganger og når jeg selv vil selvfølgelig. Mamma mener jeg begynner å bli mer og mer en gutt nå og ikke en baby lenger. Rart det der.
bading er fortsatt best, nest etter å stikke avgårde og småløpe/gå ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar