Se jeg kan gå!

Jepp, endelig løsna det med gåinga og jeg går og går nå i en alder av 15 mnd. Og så gøy det er! Jeg innrømmer det gjerne- jeg er superstolt!. Det virker det som om mamma og pappa er også. Jeg begynner først med noen litt vaklende skritt for å finne balansen før jeg nærmest løper og kaster meg i armene til pappa eller mamma. Og noen ganger bare går jeg litt fra stua til kjøkkenet, fra gangen til stua eller bare rundt om kring mens jeg holder på en leke, spiser på nøkler eller noe annet. Dette skjønte jeg i Hellas. Hvis jeg vil tygge på noe og bevege meg samtidig så måtte jeg gå. For da har jeg nemlig begge hendene fri. Og for hver dag som går nå så går det bare bedre og bedre og gåing det er supergøy. Blir jeg sliten så setter jeg meg bare ned og krabber litt eller slapper av litt. Jeg kan også bare stå rett opp og ned å se på tv. Som på bildet over (om dere lurer på hvorfor jeg har på meg en fleecejakke nå midt på sommeren, så er det bare fordi jeg tester den som mamma har sydd til høsten til meg, som forøvrig satt som ett skudd)

Tunga rett i munnen nå..

hey hey, det går jo som en lek..

og det går så fort at mamma ikke rekker ta bilder en gang.

Ellers har jeg også skjønt flybilen min. Når jeg sitter på den kan jeg bevege beina og dytte ifra så jeg kommer meg framover og bakover. Åh himmel og hav så morsomt. Hvorfor har jeg ikke skjønt det før. Nå er den om mulig enda mer morsom enn da jeg fikk den. Snakk om en leke som aldri blir kjedelig. 

sliter litt her da, ikke alltid jeg vet hvordan jeg skal komme meg av. Men om jeg står ved siden av ett bord så bare holder jeg meg i det mens jeg trer av BAron flybilen min:)

Det går i litt knall og fall om dagen og litt blåmerker og sånn. men det er kkurat slik det skal være på sommeren og i gåfaen tror jeg. Det går seg jo til det med balanse også:)