Ja det sier jeg altså. I det siste har det blitt veldig mye mer gåing og mye mindre krabbing. Tror mamma og pappa fortsatt blir litt overraska når de ser mg kommer gående på kjøkkenet eller i gangen og i stua. Jeg følger jo etter de over alt, men de er vant til å høre, flaff,flaff, flafff, flaff, flaff fra hender og bein som klasker kjapt nedi parketten, mens nå kommer jeg stille stabbende på to bein. I like. Det er så kjekt å gå, for da kan jeg ta med meg ting i hendene, jeg har bedre oversikt og om jeg er stolt sa du?. Gjett om. Stolt som en hane.
ikke lov å ta på???? what? skjønner ikke hva du snakker om..
lufter potetmosen litt, den så ut som den trengte det. Måtte smake litt på posen også..
Nå skal jeg reise til Trøndelag å vise fram mine gåkunnskaper. Hu hei hvor det går. Sist jeg var i Trøndelag var jeg bare 6 uker. DET er lenge siden det. Sannelig på tide med en visitt igjen.
Vi får bare advare alle Trøndere mot å flytte det de er redd for opp i passe høyde og pakke bort alt de ikke vil jeg skal pelle på, for jeg eier ingen hemninger og peller på absolutt alt som ser interessant ut. Og det er stort sett alt unntatt lekene mine..
Problemet hjemme om dagen er som på bildet under, klatrer opp på tv benken go blir der og lener meg på tv... utrolig morsomt men jeg kommer meg ikke ned igjen..
Nærmere Drømmehagen kommer jeg sannelig ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar